For mennesker med Alzheimer i tidlig fase og deres nærmeste pårørende
Å få en Alzheimer-diagnose tidlig i livet kan snu opp ned på hverdagen. Samtidig finnes det muligheter for å styrke håp, livskvalitet, fellesskap og opplevelsen av å ha innflytelse over eget liv.
Denne kurspakken er utviklet for kommuner, frivillige organisasjoner og andre som ønsker å etablere og lede samtalegrupper for mennesker med Alzheimer i tidlig fase og deres nærmeste pårørende. Veiledningen bygger på erfaringer fra pilotgrupper og på kunnskap om hva som kan styrke håp, livskvalitet og livsmestring. Målet er å skape trygge møteplasser der deltakerne kan dele erfaringer, støtte hverandre og utforske hvordan de kan skape best mulige liv med sykdommen.
Kurspakken inneholder
Boka Kom Alzheimer – og du skal møte motstand
Trine Haugers personlige fortelling om livet etter at Per Gunnar Opheim fikk Alzheimer-diagnosen, og om hvordan de sammen begynte å utforske hva som fortsatt var mulig å påvirke.
Metode- og arbeidshefte for deltakerne
Et praktisk hefte med øvelser, refleksjonsspørsmål og aktiviteter knyttet til blant annet verdier, lysglimt i hverdagen, styrker, håp og mestring. Heftet er laget for mennesker som selv lever med Alzheimer og deres nærmeste.
Veiledning til møteledere
En praktisk støtte for den som skal etablere og lede samtalegruppen. Veilederen viser hvordan gruppene kan planlegges, organiseres og ledes, og hvordan ressursene i pakken kan brukes i samtalene.
Styrkekort og samtaleverktøy
Kortene brukes til å åpne samtaler om personlige styrker, verdier, ressurser og det som fortsatt gir mening og livskvalitet.
Tilgang til kortfilmen En ny fortelling om livet med Alzheimer
Filmen kan brukes som utgangspunkt for refleksjon og samtale. Pakken inkluderer visningsrett for den aktuelle kommunen eller organisasjonen i 12 måneder.
Hvem passer pakken for?
Kurspakken passer blant annet for:
-
kommunale demensteam og hukommelsesteam
-
frivillige demensforeninger
-
møteplasser og aktivitetstilbud
-
frisklivs- og mestringstilbud
-
andre organisasjoner som ønsker å etablere samtalegrupper.
Samtalegruppene bygger på en forståelse av at mennesker også etter en diagnose har ressurser, relasjoner, erfaringer og muligheter som kan mobiliseres. Målet er ikke å «fikse» sykdommen, men å skape rom for hele mennesker – med både sårbarhet og styrke, tårer og latter, håp og nye muligheter.
