VIA styrkene

VIA-styrkene. Et språk om hva det er som gjør oss til gode mennesker

Hvis en ser tilbake i historien så har ikke folk hatt bruk for å kjenne til sine styrker, skriver Drucker (2005). Folk ble født inn i en posisjon. En ble født inn i en slekt av bønder, fiskere eller håndverkere. Folk trengte ikke å tenke over hva slags yrke de skulle ha. Men i dag er dette annerledes. Folk kan velge sine yrker. Og ikke minst; på en arbeidsplass eller på en skole er en avhengig av å samarbeide for å få til god læring eller løse oppgaver på en god måte.

Det blir derfor viktig at de menneskene som skal løse oppgavene sammen blir plassert i riktig "posisjon". Det er ikke slik at alle har like muligheter til å løse alle oppgaver like godt. Det er heller ikke slik at noen er født "dumme" eller noen er født "kloke".

Positiv psykologi bygger sine antagelser om mennesket i et styrkeperspektiv. At alle mennesker har et sett av iboende ressurser som kan identifiseres, utvikles og aktiviseres både som buffere mot problemer, og som ressurser for å skape et velfungerende liv. Eksempler på slike ressurser er positive følelser, karakterstyrker og mening (Seligman, 2011). Mangel på slike ressurser kan føre til depresjon og skape og opprettholde meningsløse liv. Selv om begrepet styrker, og arbeidet med å kartlegge styrker har blitt et sentralt fagfelt inne positiv psykologi, har både skolepsykologer og sosial arbeidere lenge jobbet med "styrker". Styrketilnærming brukes også som en fellesbetegnelse for ulike strategier innen arbeid med organisasjonsutvikling (herunder Appreciative Inquiry) og i terapifeltet (herunder også LØFT)

Dette brede fagfeltet om styrker har imidlertid blitt bragt et langt skritt videre gjennom gjennom Christopher Peterson og Martin Seligmans utviklingen av de såkalte VIA-signaturstyrkene. Denne forskningen har gitt oss et felles fagspråk om personlige styrker, og en rekke verktøy for å kartlegge og aktivisere disse ressursene.

Fra 2000 til 2003 jobbet Peterson og Seligman med å lage et klassifikasjonssystem av karakterstyrker og dyder, samt måter å måle dem på. Målet var å starte en vitenskap om menneskelige styrker. Resultatet ble lagt fram i boka Character Strengths and Virtues. A handbook and classification (Peterson & Seligman, 2004). Styrker er et viktig element i positiv psykologi og kan defineres som ..a pre-existing capasity for a particular way of behaving, thinking, or feeling that is authentic and energising to the user, and enables optimal functioning, development and perforence (Linley, 2008: 9).Vitenskapen om styrker fokuserer på hva som er bra, hva som virker og som er sterkt.

Det tenkes om styrker at de er en del av menneskenes grunnatur, noe som alle innehar, men at ens styrkeprofil er forskjellig. Utviklingen av styrker er mulig formet genetisk gjennom den evolusjonære utviklingen av mennesket. De har sannsynligvis vært nødvendige for at menneskene skulle overleve som art. Styrker dannes kanskje også fra tidlig miljø og påvirkning, av tilfeldigheter, og av erfaringslæring (Linley, 2008).

Det skilles mellom tre begrepsmessige nivåer: Dyder (virtues), karakterstyrker character strengths) og situasjonsbestemte temaer eller vaner (situational themes) (Peterson & Seligman 2004). Dydene utgjør kjernen av egenskaper som konsekvent dukker opp fra historiske undersøkelser og som moralfilosofer og religiøse tenkere verden over, verdsetter: visdom, mot, menneskelighet, rettferdighet, måtehold og transendens (oversanselighet, overskridelse). Karakterstyrkene utgjør de psykologiske ingrediensene, prosessene eller mekanismene som definerer dydene. De viser vei til dydene. For eksempel kan dyden visdom nås gjennom styrker som kreativitet.

Styrker kjennetegnes ved å gi energi samtidig som de brukes. Engasjementet ved bruk av styrken kan få en til å miste en følelse av tid (flyt). Andre kjennetegn er at en føler at dette virkelig er meg, at en lærer raskt temaer som er knyttet til styrken, at en stadig lykkes ved bruk av styrken, at bruken fremkaller respekt og beundring fra andre, at en alltid synes å få oppgaven gjort som krever styrken. Med andre ord vil oppgaver som krever styrken prioriteres over oppgaver som ikke krever den. Videre kjennetegn er å føle tiltrekking eller lengsel etter å bruke styrken og en tapping av energi ved ikke å bruke den på en tid.

Når vi bruker styrkene er vi mer autentiske og energiske, har høyere nivå av trivsel og tilfredshet og når mer sannsynlig mål og yter bedre. Kritikk får oss til å gå i forsvar eller gjør oss hjelpeløse. Vi forandrer oss når vi oppdager vår beste side og når vi ser i spesifikk grad hvordan vi kan bruke våre styrker (Seligman, 2011). Å realisere styrker handler ikke om å ignorere svakheter, men om å gjøre dem irrelevante. En mulighet er å finne nye nisjer hvor styrkene kan bli anvendt, eller å bruke styrkene med enda mer effekt på områder hvor de allerede er i bruk.

I følge Seligman (2011: 49) er en signaturstyrke preget av følgende:

• En følelse av eierskap og autensitet ("Dette er virkelig meg")
• En følelse av begeistring, når en tar dem i bruk (i begynnelsen)
• En bratt stigende læringskurve når en tar i bruk styrken.
• En lengsel etter å finne nye måter å bruk den på
• En følelse av at det er uunngåelig å bruk den (Prøv bare å stoppe meg)
• Livsstyrkende framfor utmattende når en bruker styrken
• Søken etter og skapelse av prosjekter som kretser omkring styrken
• Glede, iver, begeistring, til og ekstase når en bruker dem

Tenkningen om talentet og styrker gir håp om økt respekt og mer likeverdig behandling av mennesker. Den fremmer for det første likeverd ved at mennesker ikke sammenlignes og fordeles langs en akse som tilfelle er for eksempel for intelligensmåling. Styrketilnærmingen krever at vi oppdager og respekterer forskjellighet. For det andre fremmer tenkningen samarbeid og fellesskap siden vi alle har ulike styrker, og de største suksessene kan bare oppnås ved at ulike mennesker kombinerer styrkene sine med andres. Selvverdet økes ved utnyttelse av styrker. En mer distribuert form for ledelse muliggjøres ved økt fokus på styrker hos medarbeidere. Ledelse knyttes mer til handlinger og mindre til formelle posisjoner og roller. Karakterstyrkene formes gjennom våre handlinger, gjennom tilbakemeldinger vi får fra andre (ros og ris) og gjennom rollemodeller. Peterson skriver at karakterstyrkene har mange felles trekk med vaner. På samme måter som vaner kan en både endre og utvikle nye vaner. Det viser seg at en av de mest effektive måtene å opprettholde og forsterke de gode egenskapene på er kognitivt; en må tenke og ville. Bare det å bli bevisst hva det er som er ens gode egenskaper, få et språk som gjør at en kan oppdage og bli kjent med disse egenskapene, lære seg til å se og kjenne igjen de situasjonene der en tar i bruk disse egenskapene kan bidra til at en mer bevisst handler i tråd med sitt beste jeg

I tillegg til arbeidet med å oppdage og språksette styrker, er det en stor utfordring å oppdage og forme omgivelser som konsekvent lar dem blomstre. Det er en utbredt tro at folk ønsker feedback som gir dem noe å jobbe med, og de antar at positiv feedback ikke gjør det. Den mest ødeleggende årsaken av alle er når en tror at positiv feedback vil føre til at en yter mindre. Tvert imot er det ofte motsatt. Verdsettelse gir mot og det folk trenger for å levere enda bedre arbeid i framtiden (Linley, 2008). Positive interaksjoner kjennetegnes ved anerkjennelse av den andres perspektiv, av ønsket om å forstå. Motsatt er det slik at negative interaksjoner er karakterisert ved en følelse av forsvar, av å presentere eget standpunkt og utelukke andres perspektiv.

Styrkekort som metode

Fra VIA-styrkene er verktøyet Styrkekort (også kalt Følgekort) laget. Følgekortene tar aktivt i bruk begrepsapparatet om personlige styrker.

Et av de bakenforliggende spørsmålene i arbeidet med utviklingen av VIA-styrkene var spørsmålet om hva det er som gjør et menneske godt og hva som gjør at vi vi ser opp til mennesker. Første gang vi leste om denne forskningen ble vi svært begeistret. Med et språk om styrker fikk vi et verktøy som gjør at vi både kan se hverandre og gjøre hverandre betydningsfulle på nye måter. Spørsmålet vi stilte oss var hvordan vi kunne gjøre dette språket tilgjengelig for mange raskt. Hva ville kunne skje i barnehager, på skoler og i arbeidslivet hvis barn, elever, ansatte og ledere begynte å ta i bruk dette språket for å bli kjent med hverandre, eller når de skal vurdere hverandres innsats i et samarbeid, i arbeidet for å nå et mål eller i arbeidet for å skape et godt arbeidsmiljø? En antagelse er at når slike samtaler føres inn i et skole- eller læringsfellesskap, vil dette både kunne bidra til at mange raskt kan involveres i samtaler som bygger psykologiske og sosiale ressurser for den enkelte, samtidig som det bygges kollektive ressurser (for eksempel trygghet, positive følelser) som har betydning for mestringssevnen til alle elevene.

I England og Danmark er det laget et eget undervisningsopplegg med bruk av VIA-styrker i grunnskolen. Seligman har selv utviklet en rekke større undervisningsprogram for grunnskole og videregående skole for å trene elever i å oppdage og ta i bruk egne styrker i skolearbeidet og i arbeidet med å nå viktige livsmål (Seligman, 2011). Forskning som er gjort i tilknytning til dette utviklingsarbeidet, viser at når elevene involveres i samtaler og arbeid for å sette ord på egne og andres styrker, gir dette en rekke positive helseeffekter for elevene (mindre angst) og økt engasjement på skolen (rapportert fra lærere og foreldre).