Problemtreet og styrketreet

Formålet med øvelsen er å gi dine kolleger eller foreldre erfaringer med hvordan man kan oversette problemer til ønsker. Via ønskene skal man jobbe videre med å utforske de største mulighetene som byr seg når ønskene har gått i oppfyllelse. Med andre ord er det en metode for å trene deltakerne i å skifte perspektiv fra å jobbe defensivt til å jobbe offensivt med et problem.

Innledningsvis spør du kollegene eller foreldrene om å finne fram til et av de største problemene på skolen/ i klassen/ blant elevene, helst et problem som de ennå ikke har funnet løsningen på. To og to som jobber sammen til daglig (samme klasse/ trinn/ team), kan gjerne sitte sammen i to-tre minutter hver for å finne fram til et viktig problem i forhold til sin elevgruppe/ klasse. Når problemet er identifisert, inviteres deltakerne til å gjøre en problemanalyse i en tre-illustrasjon (se under). Problemet som er identifisert, tegnes inn i stammen på treet. Deretter spør du etter hva som er mulige årsaker til dette problemet. Hver årsak knyttes til en av røttene på treet. Etter noen minutter har treet fått en masse røtter/årsaker. Så stiller du dem spørsmål om hvilke konsekvenser det har for organisasjonen (konsekvensene er i trekronen) hvis problemet får utvikle seg. Avslutningsvis forteller du dem at vi nå har laget en tradisjonell problemanalyse, og at tiden nå er inne til å finne løsningen på problemet. Understrek gjerne årsakene til problemet og de konsekvensene det har for organisasjonen, og spør så hvilke løsninger de kan se for seg.

Når du har fått fram et antall løsningsforslag, introduserer du ideen om at vi kanskje kan løse problemet med å undersøke de beste erfaringene innenfor det valgte fokusområdet. Det kan være lurt å starte opp med å si at de fleste sannsynligvis har erfaringer fra situasjoner, eller perioder i organisasjonens historie, der problemet ikke bare var fraværende, men at ting fungerte som ønsket. Ofte nikker folk for seg selv når du sier dette.

Øvelsen fortsetter med at du tegner opp et nytt tre. I dette treet skal du skrive inn hva deltakerne ønsker å ha i stedet for problemet (dette skrives inn i stammen). Dette skal være formulert på en kort og konsis måte. Deretter lager du ett til to spørsmål om de beste erfaringene de har på dette fokusområdet. Deltakerne intervjuer hverandre (to og to) i fem minutter hver. Når deltakerne har gjort det, spør du etter mulige årsaker til suksessene (basert på intervjuene). Svarene skrives inn i "røttene" på treet. Et moment blir til en rot. Igjen er det mest virkningsfullt hvis du får deltakerne til å være så konkrete som mulig. Deretter stiller du et nytt spørsmål: Hva vil konsekvensene være for organisasjonen hvis alt det som er bra, fortsetter å utvikle seg? Svarene skriver du inn i trekronen.

Når dette er gjort, har du et problemtre og et styrketre. Be deretter deltakerne om å beskrive sine erfaringer med å jobbe med henholdsvis med problemtre og styrketre i ett ord. Du vil ofte oppleve to meget ulike opplevelser.

Understrek for deltakerne at den eneste forskjellen på de to trærne, er måten vi har snakket om problemet på. Du kan eventuelt spørre om hvordan deres organisasjon ville se ut hvis den slags dialoger som var knyttet til styrke-treet gjennomsyret deres organisasjon.