Bruk av VIA styrkene

Teoriene har sitt utspring i fagfeltet om positiv psykologi og ble opprinnelig formulert av Peterson og Seligman (2004). Idéen bak forskningsfeltet om VIA styrker er at det er mulig å identifisere og å måle styrker hos individer, på samme måter som det er mulig å diagnostisere menneskelige symptomer og utfordringer. Gjennom sin forskning har Peterson og Seligman (2004) identifisert 24 ulike måter å tenke, føle og handle på som fremmer sosialt verdsatte (moralske og etiske) måter å leve våre liv på (se tabell 2.2.) En måte å beskrive bruk av VIA styrker er gjennom begreper som kompetanse og habitual behavior (Lavy, 2019).

VIA intervensjoner rettet mot barn og unge i skoler vil normalt skje i form av fire ulike læringsaktiviteter (Lavy, 2019). Dette er aktiviteter der (1) barn og unge introduseres for et teorier om hva styrker er, og VIA-språket om styrker. (2). Ulike aktiviteter der barn og unge lære å se og sette ord på egne og andre sine styrker. Dette kan for eksempel skje gjennom å ´spotte´ styrker i en fortelling (for eksempel eventyr) eller gjennom utforske historier fra egen skolehverdag. (3) Ulike aktiviteter der barn og unge eksperimenterer med å ta i bruk VIA-styrkene på nye måter. (4). Aktiviteter der elevene inviteres til å samtale om og reflektere over erfaringene de har gjort seg med å ta i bruk styrkene over en litt lengre periode (for eksempel en uke). Dette kan skje gjennom relasjonelle samtaler mellom elevene, eller mellom lærer og elev. Tidligere i denne avhandlingen (kapittel 3 og 7) har jeg vist at dette forskingsprosjektet har trukket veksler på de samme læringsaktivitetene når henholdsvis SMART-styrkene og VIA-styrkene har blitt tatt i bruk i skoler og barnehager i Re kommune. Arbeidet med bruk av intervensjoner (change work) basert på VIA styrker i arbeid med barn og unge har foregått i skoler og barnehager i kommunen siden 2012.

Forskning innen positiv psykologi viser at barn og unge som tar i bruk VIA-styrkene (eller vanene) får økt individuelt-psykologisk well-being (Lavy & Littman-Ovadia, 2017); økt engasjement (Harzer 2016), styrker felleskapet i klassen og bidrar til bedrede akademiske resultater (Quinlan et al. 2015; Wagner & Ruch, 2015). Når endringsarbeid basert på VIA styrker gjøres i en positiv psykologi kontekst, er siktemålet å fremme kognitive ferdigheter (tenkning), følelser og handlinger som kan bidrar til optimal utvikling hos det enkelte barn og den enkelte ungdom. Konseptualisering av arbeidet med karakterstyrker innen en positiv psykologi kontekst har som antagelse at alle mennesker har iboende styrker og at disse kan utvikles og tas i bruk gjennom viljen (Lavy, 2019).

En kritikk som er reist mot intervensjoner basert på positiv psykologi er at de kan bidra til å individualisere ansvaret for egen trivsel (Becker & Marecek, 2008). En slik kritikk framholdes også av Ciarrochi at al. (2016) som argumenterer for at når en positiv psykologi tilnærming tas i bruk i skolen, så overvurderes betydningen av indre erfaringer (inner experience).

Det som fremmer eller hemmer muligheten til å ta i bruk egne styrker kan derfor ikke reduseres til et spørsmål om det enkelte barns vilje eller kompetanse. Mellommenneskelige og sosiale forhold vil påvirke mulighetene den enkelte har til å ta i bruk og utvikle sine styrker (Lavy, 2009). Det viser seg for eksempel at opplæring som elevene får i bruk av VIA-styrker gjøres av læreren framfor eksterne eksperter er mer effektivt (Waters et al., 2015). Forskning om hva som gjør utdannelse om karakterstyrker effektive peker videre på at slike intervensjoner må ledsages av arbeid for å skape læringsmiljøer preget av trygghet, og undervisningsmetoder som fremmer empowerment (Berkowitz, et al., 2017). Dette støttes også av Lomas (2016) som peker på at de sosiale dimensjonene som bidrar til well-being må vektlegges.

Effekten av positiv psykologi-intervensjoner (PPI) kan ifølge Ciarrochi at al. (2016) økes gjennom større vektlegging av de kontekstuelle forholdene i arbeid med slike endringsprosesser. Lavy (2019) argumenterer derfor for bruk av en flerdimensjonal modell i arbeidet med VIA intervensjoner i skole. Gjennom å kombinere handlinger på tre nivåer; på skolen, blant lærere og hos elevene - kan dette føre til et mer effektivt og bærekraftig rammeverk for endringsarbeidet (Lavy, 2019).

En flerdimensjonal modell for VIA intervensjoner i skolen

I følge Lavy (2019) bør intervensjoner basert på VIA styrkene skje på mange nivåer i skolesamfunnet. I tillegg til å ha intervensjoner i forhold til elevene, bør det settes i gang opplæringstiltak i bruk av VIA styrkene til alle lærere og hele skolesamfunnet. Andre former for intervensjoner (change work) i skolesamfunnet som fremmer et styrkebasert tenkesett, eller gjør det mulig for elever og lærere å ta i bruk sine styrker kan inngå i et større repertoar i det som omtales som VIA baserte intervensjoner på en skole (Lavy, 2019). Gjennom denne PhD-studien har vi eksperimentert med hvordan ulike styrkebaserte endringsprosesser på ulike nivåer i skolesamfunnet og kommunen kan kobles sammen for å øke effekten av VIA intervensjonen rettet mot elevene. Nedenfor (figur 8.1) har jeg beskrevet en modell som viser hvordan dette kan gjøres.

Den første typen intervensjoner (change work) retter seg mot elevene. Oppstarten av et slikt arbeid kan gjøres som beskrevet i litteraturen om VIA intervensjoner i arbeid med barn og unge. Vår erfaring er at for at slike intervensjoner skal vedvare og kunne bli integrert i det daglige arbeidet med elevene, må lærerne (o.a.) involveres i kontinuerlig arbeid for å utforske (og innovere) hvordan dette kan gjøres (Hauger et al., 2018a).

Fig. overMultilevelmodell for character strength interventions (change-work).

Det neste nivået i vår modell er den enkelte "skoleklasse". Intervensjoner på dette nivået kan handle om arbeid med å utvikle et klassemiljø preget av trygghet, og utviklingsarbeid der elevene gis økt innflytelse på undervisningen og hvordan man skal ha det sammen. I en oppsummering av forskning om hva som gjør karakterutdannelse (character education) i skolen effektiv, peker Berkowitz et. al. (2017) på at hierarkiske og autoritære skolepraksiser må transformeres slik at de åpner for innflytelse fra elevene. For at lærere skal utvikle kompetanse i hvordan alle elevenes stemmer kan bringes fram i læringsarbeidet i klasserommet (på en ikke-hierarkisk måte), tilsier vår erfaring at de bør selv ha erfart hvordan alle stemmer kan bringes fram og bli lyttet til, i eget personale. På samme måte som lærere må bidra til å styrke elevenes autonomi i klasserommet, må lærerne gis mulighet til (større) autonomi i sin hverdag (Berkowitz et. al., 2017). Min erfaring er at Appreciative Inquiry (AI) kan være en metodologi for å transformere skoler og skoleklasser preget av hierarki (makt over) til mer samarbeidende (makt sammen) organisasjoner (Mæland & Hauger, 2018). Gjennom vårt forskningsprosjekt har «Drømmeklassen» blitt utviklet og tatt i bruk for å involvere elevene i prosesser for å utvikle klassemiljøet gjennom empowerment-prosesser (Hauger & Bugge-Hansen, 2020). AI bygger på et styrkebasert tenkesett og når elevene involveres i slike AI-baserte prosesser i klasserommet, så vil dette også bidra til å opprettholde det styrkebaserte tenkesettet som ligger til grunn for VIA-intervensjonene.

Det tredje nivået i vår modell er skolesamfunnet. Skolesamfunnet omfatter både den enkelte skole som organisasjon; herunder skolens ledelse, alle lærerne, kulturen ved skolen osv. Ulike tiltak for å utvikle lærernes kompetanse i bruk av VIA styrkene vil være en del av arbeidet som skjer på dette nivået. Denne opplæringen kan skje gjennom egne kurs for hele personalet. Ved at lærere og ledere tilegner seg perspektivene, vil dette påvirke lærernes måte å drive undervisningen på, deres evne til å skape gode relasjoner til elevene, opptre som gode rollemodeller og bidra til å skape ønskede endringer i elevenes tenkesett og innarbeidede vaner (habitual behavior) (Lavy, 2019). Når ledelsen inkluderes i opplæringen, vil dette også kunne påvirke deres måte å utøve ledelse på, bygge gode relasjoner i skolesamfunnet og bidra til å utvikle en skole som gjør det mulig for både elever og lærere å ta ut sitt potensiale.

Lavy (2019) peker på at intervensjoner på skolenivå er minst utviklet og beskrevet innen litteraturen om VIA styrker. Oppgaven til slike intervensjoner burde være å utvikle en kultur, strukturer, prosedyrer på skolen som bidrar til å fostre VIA styrker (gode vaner) hos lærere og elever (Lavy, 2019).

Begrepet skolesamfunnet referer også til de relasjonene som den enkelte skole har til andre aktører i sitt nærmiljø og i egen kommune. Berkowitz et. al. (2017) peker på at det nettverket av relasjoner som skolen har til barnas familier, nærmiljøet, politikere og hjelpeapparatet som jobber med barn og unge, kan aktiviseres i arbeidet med VIA intervensjoner. I vår kommune har dette blant annet skjedd gjennom samarbeid med et lokalt idrettslag, gjennom samarbeid med foreldreutvalget i skolen, politikere o.a. I arbeidet med å gjøre intervensjoner basert på VIA, er det viktig at arbeidet har autentisk støtte i skolens ledelse og i personalet. Lavy (2019) peker på at en slik forankring kan skje gjennom prosesser for å utvikle visjon og verdier for skolen. For at et slikt arbeid skal kunne forsterke arbeidet med VIA intervensjoner på skolen, bør visjonen beskrive en skole som ønsker å forløse potensialene til menneskene. En slik forståelse av en visjonsprosess ligger til grunn for Appreciative Inquiry. Oppgaven til AI er å forløse potensialene til mennesker og organisasjoner (Coooperider, 2017). Hvordan AI kan tas i bruk for å skape en visjon for skolen, har jeg beskrevet i kapittel tre i denne avhandlingen, og er ellers beskrevet i AI-litteraturen (Cooperrider & Whitney, 2005; Hauger et al. 2008). Selv om VIA-intervensjoner i skolesamfunnet ikke nødvendigvis bør gjøres gjennom bruk av VIA-metodene, bør det skje gjennom bruk av et styrkebasert perspektiv.

For at arbeidet med VIA styrkene skal kunne vedvare, må det skje en strukturell prioritering som fremmer bruken av styrkene i daglig arbeid (Berkowitz et. al., 2017). Gjennom våre utviklingsprosesser er VIA styrkene blitt tatt i bruk i personalsamtaler mellom ledere og lærere, i elevsamtaler, i arbeidet med å utvikle ledergrupper og i arbeid med teamutvikling (ledergrupper og lærergrupper).

I arbeidet med å utvikle et språk om styrker i hele skolesystemet, har skoler i Re kommune (nå Tønsberg) hatt aktiviteter som involverer alle elevene og hele skolen i å jobbe med en av styrkene i en periode (for eksempel en måned). En skole kan for eksempel velge å jobbe med karakteregenskapen "kreativitet" i en måned. Gjennom å involvere personalet i kreative prosesser (se under), utvikler skoler og barnehager ulike måter de kan jobbe med begrepet, samt handlinger, følelser o.a. som kan fremme kreativitet. Sirkelkartet er en av metodene som er tatt i bruk for å involvere barn i å utforske og skape mening av begrepene. I arbeidet med å innarbeide språket og utvikle en styrkebasert kultur på skolene, har det også blitt utviklet en rekke fysiske artefakter. I en av de lokale idrettshallene i Tønsberg kommunen (SMART arena) er det hengt opp store faner fra taket som viser ulike karakteregenskaper. For å understøtte arbeidet med intervensjonene (change work) på den enkelte skole, er det utviklet veggplakater med VIA-styrkene som kan henges opp på lærerværelsene, i gangene på skolen og i klasserommene.

Integrering av teorier om AI i arbeid med VIA-intervensjoner

Med referanse til Bordieu (1979) skriver Ciarrochi at al. (2016) at positiv psykologi har behov for å ta på alvor spenningen mellom individuelle agenter og sosiale strukturer på samme måte som sosiologien har gjort. Forhold som kultur, måter hverdagslivet er organisert på, ledelse utøves på, daglige rutiner o.a. påvirker handlingsmuligheten for den enkelte. Den flerdimensjonale endringsmodellen som er presentert, viser hvordan man kan jobbe med å påvirke disse sosiale forholdene samtidig som man starter opp VIA intervensjoner (change work) i arbeid med elevene. Slike endringsprosesser bør også være beskrevet gjennom teorier. Over har jeg argumentert for at teorien om organisasjonsutvikling og aksjonsforskning basert på Appreciative Inquiry (AI) kan integreres i arbeidet for å gjøre intervensjoner basert på VIA styrker mer effektive.

Inspirert av erfaringer med bruk av AI i arbeid med organisasjonsutvikling, har jeg vært på leting etter hvordan sentrale prinsipper og verktøy som tas i bruk i slike prosesser kan tilpasses i arbeid med barn og unge. En metode som jeg har vært med på å utvikle, er gitt navnet Appreciative inquiry student-talk (Hauger & Mæland, 2015). Grunnkonseptet for denne typen elevsamtaler er basert på anerkjennende intervju og anerkjennende kommunikasjon (Cooperrider & Whitney, 2005; Reed, 2007). Hauger og Mæland (2015, p. 99) skriver:

"One of the main goals for appreciative student talks is that the youths create a plan for how to realize their dreams and goals. The dream should function as a compass that gives life direction. Students therefore need to acquire skills in seeing the relationship between the dream and the actual actions that will carry them towards their dream. With the instructor or guide contributing to the youths realizing their goals, new and exciting opportunities and challenges open up in their work. The teacher and student find out about the student's interests, successes, strengths and dreams through"

Gjennom at lærerne gir oppmerksomhet til elevene som personer, snakker om det som gir dem glede i hverdagen og samtaler om deres drømmer, så får læreren også mer innsikt i deres interesser og deres styrker. En av oppgavene i Appreciative inquiry student talks er å bistå elevene med å skape drømmer og håp for framtiden. I arbeidet for å lage "drømmen" og utvikle en plan for å nå mål som er viktig for elevene, har vi utviklet "veikart" som metode. Veikart er en visuell plan som tegnes opp på en stor plakat. Drømmen som elevene har utviklet skal fungere som et kompass som gir livet retning. Elevene trenger derfor å utvikle kompetanse som gjør at de ser sammenheng mellom drømmen og de handlingene de må ta for å bevege seg mot målene de har satt seg. I arbeidet med veikartet er det naturlig å ta i bruk VIA styrkene. Elevene kan involveres i prosesser der de finner ut hva slags styrker som kan hjelpe dem til å overvinne et problem de står overfor, eller for å nå et delmål.

Vår erfaringene med å ta i bruk Appreciative inquiry student talks var at denne metoden hadde

"… an empowering function in conversations with the students. Conversations about own successes, strengths, dreams and hopes give the students greater self-belief and the ability to develop more ambitious dreams for their own lives" (Hauger & Mæland, 2015, p. 104).

I løpet av noen år (tre) ble denne metoden integrert som en del av det daglige arbeidet ved denne skolen (Hauger, 2018). Kort oppsummert: AI er en teori om styrkebasert endringsarbeid i organisasjoner basert på det samme tenkesettet som positiv psykologi. AI sin prosessmodell kan tas i bruk for å utvikle en skolekultur der det sees på som viktig og naturlig at alle skal gis mulighet til å ta i bruk sitt potensiale. AI kan også tas i bruk i arbeid for å skape et klassemiljø der det er trygt å være og som gjør at elevene blir lyttet til.