Nominal gruppepros

Nominal gruppeprosess er en metode som brukes for å ta beslutninger om hva man bør gjøre for å nå et mål, løse en utfordring eller "komme videre" i et utviklingsarbeid.

Metoden bør helst brukes etter at man har studert og delt suksesshistorier (for eksempel gjennom intervju). Metoden består av en rekke små gruppe­prosedyrer for å hente inn ideer på en måte som sikrer likeverdighet blant deltagerne. Arbeidet foregår i små grupper (6 ‑ 8 personer).

Metoden egner seg særlig godt til å trene inn grunneferdighetene for respektfult samarbeid og læring i grupper. De fleste har erfaring med at det er noen som "stjeler" mye tid og oppmerksomhet i grupper. Beslutninger tas ofte uten at alle opplever å bli hørt. Bruk av de prinsippene som ligger til grunn for denne metoden bidrar til å skape et annet samtale- og beslutningsmønster i en gruppe. Reglene kan til å begynne med virke litt "rigide", men når de følges kan de på en effektiv måte bidra til å skape enighet om hva man bør gjøre (eller prioritere) og skape en felles forpliktelse for å få dette til.

Kort beskrivelse av metoden

Metoden brukes for å komme fram til prioriteringer eller beslutninger i en gruppe. For eks. kan det handle om å finne fram til og prioritere mål, eller identifisere forutsetninger for å lykkes med å nå et mål. Nedenfor har vi brukt et eksempel hvor metoden er brukt for å skape et felles bilde av hva det er som skal til for å lykkes.

Skritt 1. Datainnsamling. Hver deltager lager en liste med påstander om de forhold han eller hun syns har størst betydning for å lykkes med å nå målet (eller oppnå suksess). Hvert moment skrives på en post-it lapp. Prøv å unngå stikkord. Prøv å lage påstandene så presise som mulig. Deltagerne jobber 3-4 minutter alene.

Skritt 2: Deretter presenteres påstandene i gruppen. Ordet går fra venstre til høyre, eller omvendt. Den som legger fram sin påstand klistrer samtidig sin post-it lapp inn i matrisen (første kolonne til venstre).. Bruk så mange runder som trengs for å få fram alle påstandene (alle lappene).

Dersom det er knapp tid settes en grense på til sammen 10 ‑ 12 eller 14 momenter/ påstander fra gruppa.

Skritt 3. Analyse (rangering). Deltagerne skal nå ta stilling til hvilke av påstandene de syns er viktigst. Dette skal skje gjennom stemmegivning. Hver deltager har til sammen 10 stemmer som han/ hun kan fordele på de ulike påstandene. Dette kan skje gjennom bruk av små post-it lapper eller ved hjelp av blyantstreker. Den påstanden som et gruppemedlem synes er viktigst, får flest poeng (for eksempel fire poeng). De resterende seks poengene kan fordeles mellom de andre påstandene..

Etter at alle har gitt sine stemmer, telles stemmene opp. Listen med påstander skrives over på et nytt ark. Påstanden med flest stemmer føres opp øverst på lista. Antall stemmer skal stå etter påstanden.

Skritt 4. Framføring i plenum (hvis tid). Hver gruppe (noen utvalgte grupper) får lik tid til å framføre sine resultater (3 -5 minutter). Framføringen skjer etter tur (rekkefølgen trekkes). Det er ikke lov til å kommentere, eller motsi de innleggene som kommer fra gruppene. Man lytter, undrer seg og lærer!

Skritt 5: Etter at alle har lagt fram sine analyser kan det åpnes for felles refleksjon. Hva var likt, og hva var forskjellig i det gruppene la fram? Kom det fram noe nytt? Tenker vi likt? Er det noe som overrasker oss?). your text here...