Anerkjennende reflekterende team
Anerkjennende reflekterende team (ART) er en metode for praksisbasert læring, kvalitetsutvikling og innovasjon utviklet gjennom forsknings- og utviklingsarbeid i Tønsberg kommune og SMART oppvekst. Metoden ble utviklet av et praksisfellesskap bestående av ansatte, ledere og forskere, og ble senere videreutviklet og undersøkt som en del av Bjørn Haugers doktorgradsarbeid Co-creating Cultural Change Through Future Forming Research (2022).
ART bygger på den norske psykiateren og familieterapeuten Tom Andersens arbeid med reflekterende team, kombinert med prinsipper fra Appreciative Inquiry (anerkjennende utforskning) og sosialkonstruksjonistisk teori. Metoden kan forstås som en videreutvikling av Tom Andersens reflekterende team, der refleksjonen systematisk organiseres rundt erfaringer som gir liv, håp, kvalitet og ønsket utvikling.
Gjennom strukturerte samtaler undersøker deltakerne konkrete praksiserfaringer og situasjoner der de opplever at noe fungerer særlig godt. Sammen utforsker de hva som bidro til resultatene, hvilke relasjoner, handlinger og betingelser som gjorde erfaringene mulige, og hvilke innsikter som kan tas med videre i arbeidet.
Metoden bygger på en forståelse av at læring, kunnskap og utvikling skapes i dialog mellom mennesker. Målet er ikke først og fremst å analysere problemer eller finne feil, men å utvikle lokal kunnskap som kan bidra til læring, kvalitetsforbedring og innovasjon.
ART legger til rette for læringsprosesser preget av nysgjerrighet, anerkjennelse og mangfoldige perspektiver, der ansatte, ledere, brukere og samarbeidspartnere kan bidra som kunnskapsressurser. Gjennom refleksjon over egne erfaringer utvikles både ny innsikt, sterkere relasjoner og økt handlingskraft.
Metoden har vært brukt innen skole, barnehage, helse- og velferdstjenester, frivillighet og lokalsamfunnsutvikling, og har vist seg særlig egnet når målet er å utvikle lærende fellesskap og skape varige forbedringer gjennom refleksjon over egen praksis.
ART representerer et skifte fra en problemorientert til en ressursorientert tilnærming til læring og utvikling. Ved å undersøke det som gir liv, energi og gode resultater i praksis, skapes et grunnlag for både faglig utvikling, innovasjon og styrket samarbeid.
Metoden ble utviklet som en del av arbeidet med å forstå hvordan nye relasjonelle praksiser kan bidra til kulturendring, læring og samskaping i komplekse organisasjoner og lokalsamfunn. Slik kan ART også forstås som et bidrag til utviklingen av mer demokratiske, deltakende og lærende fellesskap