Bruk av AI i en barnehage

En av de viktigste oppgavene i en AI prosess er å bestemme et fokus for utviklingsarbeidet. Hver kommune fikk derfor mulighet til å fokusere på et område som de særlig hadde lyst til å jobbe med. Når man skal bestemme fokus er det som vi har vært inne på tidligere at det er både offensivt og livgivende. I Larvik kommune valgte for eksempel alle barnehagene å fokusere på hva det var som skapte frydefulle øyeblikk for barn. En tenkte at de mikrosituasjonene der barna viste dyp glede, hadde mye energi, store øresmil, og situasjoner preget av varme og nærhet mellom voksne og barn – er situasjoner der barna har det på sitt beste. Dersom det å fokusere på slike situasjoner vill bidra til at det ble flere av dem, for flere av barna, kunne ha stor betydning både for det enkelte barn, deres familier, for de ansatte og påvirke hele atmosfæren i barnehagen. Forskning innen positiv psykologi viser for eksempel at antallet hjertefylte positive opplevelser i løpet av en dag, uke og et år, påvirker vår evne til å lære, knytte sosiale kontakter og utvikle en robusthet som menneske.

Etter at dette fokuset (kvalitetskriteriet) var valgt: Barnehagene i Larvik skal være et sted preget av "frydfullhet" for alle barn, startet forskningsprosessen. I noen barnehager bruket man loggbøker. I en periode forsket for eksempel alle ansatte på frydefulle turopplevelser. På en annen avdeling kunne det være frydefulle spisesituasjoner, eller frydefull lek…

I en barnehage i Larvik bestemte personalet på en av avdelingene å forske på når barn har det bra på tur. Bare ved å sette fokus på dette, begynte det å skje små mirakler. De ansatte begynner å fortelle om at turene ble enda hyggeligere. De voksne begynte å ta seg bedre tid sammen med barna. De la mer merke til de små frydefulle øyeblikkene til det enkelte barn. Det kunne være noe de gjorde eller sa. Dermed fikk de ansatte mer å fortelle til hver og en av foreldrene når de hentet sitt barn. Den samme erfaringen gjorde den avdelingen som hadde tatt for seg "de gode spisesituasjonene".

Alexander skal hjem fra barnehagen. Han sier: Takk for en lykkelig dag

Oppfinnsomheten på hvordan man kunne forske på de livgivende situasjonene var stor. I mange av barnehagene tok man i bruk foto for å dokumentere, i en av barnehagene prøvde man ut lydopptak, andre brukte historiefortelling som metode, og noen kombinerte historiefortelling og fotografering.

Og når alle involveres i å forske, og alle har en forventning om at alle vil ha en god opplevelse å fortelle om så utstyrer prosessen alle de involverte med positive verdier. Resultatet er flere positive handlinger og flere frydefulle opplevelser. I flere av barnehagene opplever foreldrene at " noe er på gang". Mammaen til et av barna i en av barnehagene i Larvik forteller at hun nesten kunne "føle på endringen". De ansatte er mer ivrig i å fortelle om gode opplevelser som de har med barna. Hun erfarer et økende engasjement og mindre slitenhet i personalet. En dag spør hun de ansatte om det er noe spesielt som er på gang. De ansatte forteller om kvalitetsprosjektet "frydefulle øyeblikk" og at dette er noe som alle barnehagene i Larvik holder på med. Det viser seg at denne mammaen er journalist og hennes opplevelser resulterer i en to siders reportasje om kvalitetssatsingen "frydefulle øyeblikk" i barnehagene i Larvik.